Aprilsnarr!!

Jeg tenkte først at jeg ikke skulle prøve å lure noen i år... Men da dagen kom og alle prøvde å lure meg med urettferdig sleske meldinger jeg leste akkurat i det jeg våknet så kom kamphumøret opp i meg! Først gikk jeg ut på kjøkkenet og fortalte at Vilma(hunden min) hadde bæsja under flyhelet i finstua. Jeg var fortsatt veldig trøtt og klarte derfor holde maska. Har ikke egentlig pokerfjes! Pappa mumla noe om at det var svært uvanlig at Vilma hadde gjort det, men gikk for å hente kostebrett og masse papir. Pappa kom omsider inn i stua. "ja, hvor er det hen da?" Aprilsnarr!!! hehehe

Spøk nummer to fikk jeg ideen til da jeg leste lokalavisa, østlendingen, lunch tid. Der sto det et langt innlegg om et virus som skulle ramme ca 80% av norges datamaskiner klokka 12 samme dag. Viruset het FreakSneike og skulle gi seg utslag ved at en liten slange skulle komme opp på skjermen for så å "spise opp" særlig bildefilene. http://www.ostlendingen.no/article/20090401/NYHETER/306980029/1108 Man kunne ringe it-sjefen på angitt nummer hvis dette skjedde. Det gjorde jeg. En telefonsvarer sa, "er det ikke første april i dag?" Jeg humret for meg selv og tenkte meg om. Så ringte jeg selve redaksjonen.

ring

ring

ring

"Hei, dette er østlendingen du snakker med ............."

"Hei, mitt navn er Maria Smith, og jeg ringer angående det viruset som det står skrevet om i dagens avis. Jeg tror virkelig jeg har fått det! For det er virkelig en liten feit slange som kravler over skjermen her, og jeg er dritt redd!!"

"Å, guri! Ja, det skjønner jeg!"

(Maria ler for seg selv)

"Jeg setter deg over til it-sjefen"

Telefonen ringer på nytt. Intet svar hos it-sjefen.

"Hallo? Ja, det var visst ingen der, men vi prøver en annen"

ring

ring

"Hallo?"

Jeg dro samme spøken på denne mannen.

"Jaså du? Jaja, den var fantasifull! hade bra"

Han trodde ikke på meg... Men jeg hadde klart å lure redaksjonsdamene!!

APRILSNARR!

Spøk nummer tre var ganske sleip..

Facebook er jo virkelig "se og hør" mellom venner, og det er lett å utnytte seg av. Lett som bare det kan man lage seg en ny profil bare man har en gyldig e-mail adresse! Hva om jeg plutselig hadde blitt sammen med den jaktglade Mads Kyrre Joholdt fra Elverum? Jeg kasta meg over tastaturet og lagde en ny e-mail adresse for Mads Kyrre Joholdt. Fort og gæli. Så måtte jeg lage en facebook profil. ....men da måtte jeg også ha et bilde! Jaja, men det var jo bare å google opp! Jeg søkte helt tilfeldig, og faktisk HELT tilfeldig ble det en italiener. Men det synes ikke som dere ser. Flott! Da var det bare å skrive han inn.

Født: 1987 1. april. (humre humre)

Interesser: Jakt og turn (drømmemann?)

Om meg selv: hei

Skole: Høgskolen Elverum

Sånn! Da var det gjort. Og fort og greit ble vi sammen over facebook ved noen enkle klikk. Så begynte jeg å skrive på veggene til hverandre, sånn helt hverdagslige ting om å kjøpe hylle og å reise til byen. FOLK GIKK PÅ DEN! Jeg ble glad og tok imot gratulasjoner. Jeg chatta med ei venninne som Mads Kyrre og lata som at vi sloss om datan. Det var veldig morsomt så lenge det varte... Plutselig ble klokka så mange. Og akkurat som Askepott mistet trolldommen ved midnatt, mistet jeg også Mads Kyrre Joholdt på slaget klokka 12.

"Maria Elisabeth er ikke lenger i noe forhold" <'3

En tung kjærlighetssorg kom og et blafrende silkesjal fløy liksom avgårde til det store intet. Alt det vi hadde sammen! Den sporty, bueskytende, turnende, turglade, ulveglade Mads Kyrre var død. Fred over hans minne.

APRILSNARR!

...litt mer vemodig den her gangen. Men dog.... Fantastisk moro!!! :D:D:D

skulle egentlig få opp et bilde av en liten morsom slange her, men søket ble for grusomt ettersom jeg HATER slanger!!! *grøsse*

Å flytte ut

Ja, det er sant!

Nå har jeg flyttet ut hjemme i fra og kjenner meg sikkert som alle andre har følt da de flyttet ut av hjemmet for første gang. Et nytt kapittel i livet. Starten på et livslangt ansvar som bare er nødt til å opprettholdes. Man sitter plutselig med sitt eget liv i hendene! Og da kan mange tenke, ja men det gjør jeg jo allerede uten at jeg har flyttet ut. Hehe, du tror kanskje det, men det å faktisk flytte ut gjør at man må tenke alt på nytt. ALT ligger på dine skuldre. Det selvfølgelige du aldri tenkte på hjemme blir plutselig som et klart bilde malt foran øynene dine. Du ser at hjemme var det mamma som vaska klærne dine, hjemme var det orden i huset uten at du måtte gjøre noe særlig, hjemme sto ofte maten på bordet klar til deg, og var du heldig kunne pappa hente deg og kjøre deg.

Hjemme var du en del av et fellesskap du har kjent på hele livet. Plutselig skal du ut av denne ordningen og du er nødt til å danne en ordning selv i stedet. Halleluja for alle foreldre som har gjort barna sine selvstendige! Lært de hvordan man skal spare, og holdt tilbake ressurser for at barna skal kunne lære å bruke sine egne, og som ikke har vært redde for å gi barna sannheten om verden. Og sannheten er at verden er et tøft sted å bo om man ikke er forberedt. Men man skjønner ikke verden før man først flytter ut. Du har alltid noe å falle tilbake på hjemme. Det er et sikkerhetsnett som alltid er der! Økonimisk, psykisk og praktisk. Slik er det ikke når du flytter, og først nå begynner jeg å skjønne sangen til Trond Viggo Torgersen, "tenke sjæl!" Det er som å gå på en helt ny planet. Nye farger, nye lukter og alt du trodde var trygt der ute i verden har du kanskje blitt mer skeptisk til.

Jeg har fått en meget mild overgang fra å bo hjemme til å flytte ut. Jeg har nemlig begynt på folkehøgskole! Allikevel føler jeg på kroppen at nå har jeg virkelig flyttet ut, og sånn er det bare. Innstillingene mine til livet har forandret seg på den måten at jeg skjønner at jeg nå virkelig står på egne ben. Det er for eksempel rart å skulle gjøre regelmessige innkjøp av ting jeg vanligvis hadde fått på budsjettet hjemme. Tross alle nye ting føler jeg meg ganske trygg. Før jeg flyttet ut kjente jeg at beinet mitt var på vei over et stort gap der jeg ikke var helt sikker på om jeg ville klare å gå over eller ikke. Men man må bare hoppe. Hvis ikke står man skrævs over, med det ene beinet hjemme og det andre i ditt nye liv, og musklene blir strekt mens panikken sprer seg i kroppen; skal jeg flytte beina før jeg går ufrivillig i spagaten over dette juvet, og til slutt detter? Forhåpentligvis er det noen som dytter deg fra ene siden og over på den andre. Fuglemoren er et perfekt eksempel på dette!

Jeg tror at barn som har hatt foreldre som har bært de hele livet og som plutselig skal kunne stå på egne bein ikke klarer seg svært godt. Du har jo aldri gått selv, hvordan skal du da plutselig gå uten hjelp? Her gjør nok mange foreldre barna sine en bjørnetjeneste uten at de vet det selv en gang. Og nok en gang, dette er ikke barnas feil! Men kan det heller kalles foreldres feil? Jeg tror alle foreldre gjør så godt de kan utifra det de selv er vokst opp i. Uten noen syndebukk, hvem sin skyld blir det da? Kulturens?

Bildet over: Maria og Sam ser inn i den voksne verden..

Det må sies, jeg er ganske fersk i bo-alene-livet. Og jeg bor jo ikke alene en gang! Men på follkehøgskole må man allikevel ordne alt det praktiske, og alle økonimiske utfordringer selv. Det jeg elsker ved å bo for meg selv er friheten! Det tror jeg mange kan være enige i. Allikevel koster denne friheten alt hva du er. Tross den korte tiden jeg har bodd hjemme i fra, føler jeg allerede at jeg er bare på besøk når jeg kommer hjem til mamma og pappa. Det er virkelig en så merkelig følelse! Men det er jo allikevel godt at det er slik. Hvis jeg hadde følt at jeg skulle hjem til meg selv hos mamma og pappa så hadde jo dette året bare vært et leirskole-år der jeg skulle hjem igjen etterpå. Takk og lov for at jeg begynner å kjenne meg selvstendig!

Så takk, mamma og pappa for at dere dyttet meg over juvet og ikke holdt meg igjen.

Frikveld av nåde!

I går var det en heidundrendes konsert i Drammen/Filadelfia. Den het "Break Free!" og artister som Arvid Pettersen, Line Høllesli og David Aaserud. Som de fleste kanskje har fått med seg så har jeg det siste halve året hatt et tretthets syndrom som har forandret livet mitt. Jeg har ikke kunnet gå på skole eller gjøre ting jeg vanligvis pleier. Det er nå i det siste jeg har kommet meg! Og i går bestemte jeg meg for å bli med på konsert i Filadelfia. Min kusine, Dina Maria, skulle kore Arvid Pettersen, og jeg og onkel og kusina mi, Linn Susanne dro innover.

Da vi kom dit var jeg temmelig nervøs. Jeg møtte to fra klassen min litt bortenfor selve bygget, og vi sto å prata en stund. Koselig å se dem igjen:) Og inn forsvant Linn Susanne og onkel, noe som gjorde at jeg fikk skikkelig panikk! De som kjenner meg vet at jeg ikke vanligvis reagerer slik, men ettersom jeg har vært så skjermet fra det sosiale så lenge, så har det satt sitt merke, og jeg fikk skikkelig angst for å gå inn. Jeg svettet, hostet og skalv og kjente hvordan energien bare ble sugd ut av meg. Min kjære venninne Christina var der med meg, og sammen forsøkte vi å finne familien. Da vi ikke fant de ble jeg svimmel, og panikken spredte seg. Til slutt fant jeg min gode venninne fra Jesus Church og visste at jeg ville føle meg trygg ved siden av henne. Jeg satt meg ned, og prøvde å holde meg rolig. Men inni meg kokte det. Angst er ikke noe jeg har stor erfaring med, men for meg føltes det ut som om verden snurra og at jeg måtte stenge meg inni min egen boble for å overleve.

Etter en stund, og noen sanger, var det Arvid Pettersens tur på scenen. Han begynte å synge. Jeg så opp. Musikken fløt rundt meg. Folk reiste seg, og jeg kjente at jeg også skulle det. Folk begynte å synge med, og jeg også begynte å synge. Og det var da det skjedde. En utrolig nåde fra himmelen! Mens vi sang så var det som om alt løsnet inni meg! Angsten prellet av meg og all frykt var borte! Ikke nok med det, men uten å skjønne hvorfor, ble jeg fyllt av en helt enorm energi! Jeg har ikke følt meg så energifull på ett år! Og plutselig var jeg med og danset, hoiet og lovsang Gud med ALT jeg hadde! Ånd, sjel og kropp. Sansene mine ble åpnet og jeg kjente en så takknemlighet til Gud. Han ga meg en frikveld mitt all tretthet.

Så fikk jeg vite at noen fra klassen min fra St. Hallvard grillet rett ved siden av Filadelfia ved elveparken(for lokalkjente). Jeg ble så glad! Jeg traff de jeg virkelig har savnet lenge, og det var så herlig å kunne være med dem helt full av energi. Det kan nesten ikke beskrives, for det var som en drøm. Jeg fikk til og med russedåp! Og ble døpt til "hobby".... Siden jeg sa til Leif Ove Andsnes at han var min største hobby, da jeg var 13. Haha!! Jeg ble døpt i vann og ikke øl.. Så noen vil kanskje kalle det juks, men hvem har rett til å bestemme det? ;) Jeg er så glad jeg fikk ha den kvelden med vennene mine! Jeg fikk også møtt mange gamle kjente og jeg kjente virkelig at jeg LEVDE!

Vær takknemlig for den energien du har! For det kan komme en dag den ikke er der...

Jeg takker derfor Gud som ga meg en frikveld av nåde... Jeg skriver dette til deg som kanskje ikke tror at det finnes håp. Fordi du kun ser det svarte og tunge fremfor deg. Gud vil gjøre det samme for deg som han gjorde med meg, om du bare gir han sjansen. Han elsker deg og vil ikke gi slipp på den om du rekker han hånden. Jesus overvant all frykt, angst, og alle sykdommer da han døde for ALLE mennesker! Han har gjort klart alt det du trenger. Det eneste du trenger si er "tusen takk for at du døde for meg og at jeg kan være med deg for alltid!" Han vil aldri støte deg bort, men gi deg LIVET!

Sjelesøstre

Vi ser hverandre
som gjennom en klar høstdag uten slør
for evig vandrer vi side om side og bærer hverandres bør
Uten stans går vi målrettet frem
Slipper ikke taket selvom det åpnes en lem

Vi finner hverandre
I morgendagens klare lys
Ivrig ser vi mot fremtiden og hva som byes
I stille stunder trengs ei ord
Og midt i alt kaos veves håpets snor

Vi hedrer hverandre
Mitt hjerte gleder seg, og da tenker jeg
hvor glad jeg er for å kjenne deg
Jeg er der du er
Du er der jeg er

Vi forstår hverandre
Dypt inne i sjelen rører seg sannhetens gjemte skatter
De er du mester på å finne, og de treffer meg mer enn du fatter
Øyet er sjelens speil
Der kan vi se hverandre klart og forstå våre feil

Vi trenger hverandre
Høsten trenger vinteren som vinteren trenger våren
To sjelesøstre som går i tåke finner veien ut gjennom den siste tåren
I alle ting, vanskelige eller lette
gir vi alt og søker veien mot det rette

Vi kjenner hverandre
I Guds ånd kan vi alltid strekke oss lenger
Vi stopper ikke der det finnes låste stenger
Vi nøyer oss ikke med middels bra
Men kaster oss ut i tilværelsen, for vi vet hvor vi kommer fra....

Tilegnet Benedicte Benina Tornes

I evighet

Du lever
Din venn er ikke mer
Du gråter
Du forstår mindre enn du ser

Et hjerte ble så plutselig stille
Det var ikke dette vi ville

Våre hjerter er fulle av sorg

For, Herre
vi er blitt èn ferre



Camilla...

Vi savner deg dypt
selvom vi vet at du er frisk og har det trygt

Vårt minne om deg
er at du valgte gledens vei
Inspirert av deg vil vi gå
Gå, fortsette å høste og så

Camilla du vil minnes
Vi vet jo at du fortsatt finnes

Nå får du endelig leve
slik livet var ment og uten å streve

Der hjemme hos Gud
bærer du nå herlighetens skrud
Jeg gleder meg til å se deg igjen
der oppe i himmelen


"Herren gav, og Herren tok,
Herrens navn være lovet!" Job.1:21


Din venn,
Maria Elisabeth Smith

13.04.08

Hele verden på 30x25cm!

Jeg synes det er helt sprøtt!! Hva er sjansene for at folk for 50 år siden skulle tro at man kunne møte hele verden på en liten sak som en lap-top!

Verden er i stadig utvikling -både bra og dårlig. Men det er EN ting jeg er innmari glad for! Og det er tilgangen til andre kulturer uten at jeg må reise til et land for å oppleve et lite stykke av dem. Nei, jeg kan simpelten strekke ut hånda og trykke på en knapp, og vips! Så er du på nett med 5 verdensdeler! Fantastisk...

Jeg laget en italiensk blogg i dag:-D adressen er: www.tuoblog.it/gesutiama hvis noen er interessert. Det var en fantastisk følelse å kunne kjenne seg som en del av noe uten at det må være norskt!

For de som ikke vet det; Jeg er ei jente som er ekstremt glad i å reise, oppleve spenningen ved å stå i Frankfurt(europas største flyplass. Null oversiktelig!) mens flyet mitt ble kansellert videre til Torino, reise om et ekstra land fordi jeg kom for sent til mitt egentlige fly fordi mitt første fly var forsinket, å bli nært kjent med en kultur på tett hold! Dette er ting jeg synes er virkelig spennende. Og jeg blir så veldig reisesjuk når jeg vet at det er leeeenge til jeg skal ut å fly til en annen nasjon igjen.

Internettet er verdens navel!

Det er DA jeg er så glad for at jeg kan bruke det! Man kan lese nyheter om andre nasjoner og man kan til og med se på web-tv i andre nasjoner! Hva gir du meg!! Den siste uka oppdaget jeg nemlig at Italia har egen web-tv og at de sendte nyheter nettopp som i Italia! Jeg har nå sittet hver dag og fått med meg nyhetene om Italia.. Og tro meg, de er mer alvorlige enn våre "egenproblemsinnenrisknyheter" som vi har her i landet.. Det er undergunnspolitikk! Det er mafia! Tragiske dødsfall hver dag (har hvertfall vært det den siste uka. . ), mange av dem barn, MASSE Berlusconi, en del mord, fokus på dårlige (mye dårligere enn vårt) innvandrerboliger og levekår(mange av dem bor som i slummen i caraccas. .) , masse uforståelig politikk og alltid et innslag om et eller annet dyr på slutten....

Derfor synes jeg det er TOPP at vi nordmenn har internett! Nettopp for å kunne se at det finnes nasjoner i verden som har tøffe ting opptil livet sitt og i byen siin hver dag! Jeg sier ikke at Norge ikke har sine problemer og vanskeligheter(mye vet vi nok ikke om heller...) men jeg tør å påstå at vi må tørre å stikke hodet ut av fuglekassa en gang i blant og se ting med andre nasjoners øyne for å speile oss litt! Det vi ser da er nok ikke det vi vil se, men noe vi er nødt til å forstå for å være verdensborgere.

Så TAKK for internett!

Man dør i grunn ikke av så mye som man tror!

Ja, det er sant!

Jeg tror mennesket (hvertfall Ola og Kari Nordmann) har en helt egen evne til å tro at noe er verre enn det egentlig er! Det å forvente det verste eller å tenkte negativt og skeptisk om noe bare fordi det er annerledes og nytt. Det vi er vant til er trygt. Og vi stoler så mye på oss selv at alt fremmed er skummelt og unaturlig. Men så glemmer vi at det som er unaturlig for oss er naturlig for noen andre!

Jeg leste noen utrolig kloke ord i ordspråkene i dag:)

Ord.17:22 "Et glad hjerte gir god legedom, men et motløs ånd tar margen fra benene.

Vi har jo så mye å glede oss over! Hvorfor ser vi da bare ned i jorda og studerer skitten der nede? ...Når det egentlig er så mye vakkert å se...

Man kan så mye mer enn man tror! Ta en gymtime der du ikke gir ditt maksimale fordi du tror du kommer til å dø av stølhet. Ta en dag på jobben der du tror du ikke kommer til å overleve dagen fordi utfordringene og problemene står i kø. Ta en situasjon i livet der ALT går i mot deg! Men du dør IKKE! Med mindre du bestemmer deg for å ikke gjelde mer, eller naturlige medisinske årsaker spiller inn.

VI HAR LIVET! Hvorfor ikke bruke det og yte maksimalt av gleden!