lørdag 10. mai 2008

Frikveld av nåde!



I går var det en heidundrendes konsert i Drammen/Filadelfia. Den het "Break Free!" og artister som Arvid Pettersen, Line Høllesli og David Aaserud. Som de fleste kanskje har fått med seg så har jeg det siste halve året hatt et tretthets syndrom som har forandret livet mitt. Jeg har ikke kunnet gå på skole eller gjøre ting jeg vanligvis pleier. Det er nå i det siste jeg har kommet meg! Og i går bestemte jeg meg for å bli med på konsert i Filadelfia. Min kusine, Dina Maria, skulle kore Arvid Pettersen, og jeg og onkel og kusina mi, Linn Susanne dro innover.




Da vi kom dit var jeg temmelig nervøs. Jeg møtte to fra klassen min litt bortenfor selve bygget, og vi sto å prata en stund. Koselig å se dem igjen:) Og inn forsvant Linn Susanne og onkel, noe som gjorde at jeg fikk skikkelig panikk! De som kjenner meg vet at jeg ikke vanligvis reagerer slik, men ettersom jeg har vært så skjermet fra det sosiale så lenge, så har det satt sitt merke, og jeg fikk skikkelig angst for å gå inn. Jeg svettet, hostet og skalv og kjente hvordan energien bare ble sugd ut av meg. Min kjære venninne Christina var der med meg, og sammen forsøkte vi å finne familien. Da vi ikke fant de ble jeg svimmel, og panikken spredte seg. Til slutt fant jeg min gode venninne fra Jesus Church og visste at jeg ville føle meg trygg ved siden av henne. Jeg satt meg ned, og prøvde å holde meg rolig. Men inni meg kokte det. Angst er ikke noe jeg har stor erfaring med, men for meg føltes det ut som om verden snurra og at jeg måtte stenge meg inni min egen boble for å overleve.




Etter en stund, og noen sanger, var det Arvid Pettersens tur på scenen. Han begynte å synge. Jeg så opp. Musikken fløt rundt meg. Folk reiste seg, og jeg kjente at jeg også skulle det. Folk begynte å synge med, og jeg også begynte å synge. Og det var da det skjedde. En utrolig nåde fra himmelen! Mens vi sang så var det som om alt løsnet inni meg! Angsten prellet av meg og all frykt var borte! Ikke nok med det, men uten å skjønne hvorfor, ble jeg fyllt av en helt enorm energi! Jeg har ikke følt meg så energifull på ett år! Og plutselig var jeg med og danset, hoiet og lovsang Gud med ALT jeg hadde! Ånd, sjel og kropp. Sansene mine ble åpnet og jeg kjente en så takknemlighet til Gud. Han ga meg en frikveld mitt all tretthet.




Så fikk jeg vite at noen fra klassen min fra St. Hallvard grillet rett ved siden av Filadelfia ved elveparken(for lokalkjente). Jeg ble så glad! Jeg traff de jeg virkelig har savnet lenge, og det var så herlig å kunne være med dem helt full av energi. Det kan nesten ikke beskrives, for det var som en drøm. Jeg fikk til og med russedåp! Og ble døpt til "hobby".... Siden jeg sa til Leif Ove Andsnes at han var min største hobby, da jeg var 13. Haha!! Jeg ble døpt i vann og ikke øl.. Så noen vil kanskje kalle det juks, men hvem har rett til å bestemme det? ;) Jeg er så glad jeg fikk ha den kvelden med vennene mine! Jeg fikk også møtt mange gamle kjente og jeg kjente virkelig at jeg LEVDE!

Vær takknemlig for den energien du har! For det kan komme en dag den ikke er der...


Jeg takker derfor Gud som ga meg en frikveld av nåde... Jeg skriver dette til deg som kanskje ikke tror at det finnes håp. Fordi du kun ser det svarte og tunge fremfor deg. Gud vil gjøre det samme for deg som han gjorde med meg, om du bare gir han sjansen. Han elsker deg og vil ikke gi slipp på den om du rekker han hånden. Jesus overvant all frykt, angst, og alle sykdommer da han døde for ALLE mennesker! Han har gjort klart alt det du trenger. Det eneste du trenger si er "tusen takk for at du døde for meg og at jeg kan være med deg for alltid!" Han vil aldri støte deg bort, men gi deg LIVET!

torsdag 1. mai 2008

Sjelesøstre

Vi ser hverandre
som gjennom en klar høstdag uten slør
for evig vandrer vi side om side og bærer hverandres bør
Uten stans går vi målrettet frem
Slipper ikke taket selvom det åpnes en lem



Vi finner hverandre
I morgendagens klare lys
Ivrig ser vi mot fremtiden og hva som byes
I stille stunder trengs ei ord
Og midt i alt kaos veves håpets snor



Vi hedrer hverandre
Mitt hjerte gleder seg, og da tenker jeg
hvor glad jeg er for å kjenne deg
Jeg er der du er
Du er der jeg er



Vi forstår hverandre
Dypt inne i sjelen rører seg sannhetens gjemte skatter
De er du mester på å finne, og de treffer meg mer enn du fatter
Øyet er sjelens speil
Der kan vi se hverandre klart og forstå våre feil



Vi trenger hverandre
Høsten trenger vinteren som vinteren trenger våren
To sjelesøstre som går i tåke finner veien ut gjennom den siste tåren
I alle ting, vanskelige eller lette
gir vi alt og søker veien mot det rette



Vi kjenner hverandre
I Guds ånd kan vi alltid strekke oss lenger
Vi stopper ikke der det finnes låste stenger
Vi nøyer oss ikke med middels bra
Men kaster oss ut i tilværelsen, for vi vet hvor vi kommer fra....
Tilegnet Benedicte Benina Tornes