I evighet

Du lever
Din venn er ikke mer
Du gråter
Du forstår mindre enn du ser

Et hjerte ble så plutselig stille
Det var ikke dette vi ville

Våre hjerter er fulle av sorg

For, Herre
vi er blitt èn ferre



Camilla...

Vi savner deg dypt
selvom vi vet at du er frisk og har det trygt

Vårt minne om deg
er at du valgte gledens vei
Inspirert av deg vil vi gå
Gå, fortsette å høste og så

Camilla du vil minnes
Vi vet jo at du fortsatt finnes

Nå får du endelig leve
slik livet var ment og uten å streve

Der hjemme hos Gud
bærer du nå herlighetens skrud
Jeg gleder meg til å se deg igjen
der oppe i himmelen


"Herren gav, og Herren tok,
Herrens navn være lovet!" Job.1:21


Din venn,
Maria Elisabeth Smith

13.04.08